Quantcast
Channel: Maren Østbø-bloggen » arbeiderpartiet
Viewing all articles
Browse latest Browse all 10

Fem dager igjen

0
0

Foto: stock.xchng

Det er fem dager igjen til valget, dere. Fem dager! Og jeg sier som Karsten: Jeg gleruder meg. Skikkelig.

De siste dagene har jeg spøkt litt med mine nærmeste – om det blir regjeringsskifte så flytter jeg til Danmark, der de har sosialdemokratisk regjering og statsminister. Med et snev av alvor, selvsagt. For konsekvensene kommer til å merkes fort om vi fra 10. September av får en borgerlig statsminister. Det er ikke vi som snart har en bachelorgrad i pedagogikk og ymse som kommer til å merke det. Det er ikke de med millioninntekt som får kjenne på Ernas kalde, blå politikk. Det er det de svakeste som gjør. Og ofte er det nettopp de vi burde hørt på, de vi burde la bli en del av vår sosialpolitikk, som ikke får sagt det de mener. I en borgerlig regjering; hvem kommer til å stoppe opp og spørre seg selv hvem de har glemt?

På lokalt plan, der nasjonal politikk gjennomføres i mindre skala, lytter sjelden de borgerlige. De velger seg ut en forskningsrapport som støtter det de sier, og ofte tar de ikke engang diskusjonen: Det Høyre vil ha, får de. Det er det skumleste med borgerlige i maktposisjon.

I de fleste sosialpolitiske saker er vi rødgrønne sterkt uenige med den borgerlige fløyen. Vi vil ikke privatisere det nye sykehjemmet i Sola, det ville ikke de over femti sykepleierne som møtte i kommunestyret i full protest da det skulle opp til diskusjon heller, men det ble allikevel vedtatt: I Sola skal bestemor og de ansatte som tar seg av henne, ut på anbud. Enda vi nettopp har sett nok et sykehjem gå konkurs. Enda vi vet, fra næringslivet, at veien mot konkurs er minst like tøff for brukere og ansatte som dagen man stenger. At vi ved å privatisere risikerer å stå uten sykehjem om noen år, og må hanskes med de utfordringene dét gir oss, er ikke så farlig, mener de borgerlige. ”Vi tar det som det kommer” …

Hvem har de borgerlige tenkt at skal gå på de sykehjem, skoler og barnehager som ikke er like veldrevet som alle de andre? De som ikke har råd til å betale seg inn på de dyreste og beste? De sykehjemmene, skolene, barnehagene som skal få lov til å opprettholde et høyere tilbud mot mer betaling? Og hva med de ansatte? Har ikke alle ansatte krav på lik lønn for likt arbeid, like vilkår og like godt miljø?

Jeg vil gå så langt som å kalle privatisering for ansvarsfraskrivelse. De borgerlige vet at privateide bedrifter ikke kan føres tilsyn med på samme måte, at deres reglement skiller seg fra de kommunale og statlig eide, og at vi har sett mangfoldige eksempler på forhold som avdekkes alt for sent. Slik det er nå, tvinges vi politikere til å se det offentlige tilbudet i sin helhet, og vi anerkjenner at det er et politisk ansvar når noen ikke får det de har krav på i det offentlige. Hva sa Siv Jensen sist gang det kom ut en skandale om et privat sykehjem? ”Jo, men dette er jo ikke offentlig drevet.”

Høyre er for at hver barnehage selv skal ha frihet til å øke maksprisen hvis de trenger mer penger. Hvor lenge går det før de registrerer at barnehagene kan klare seg selv økonomisk, uten statlige midler?

De borgerliges løsning på økonomiske bevilgninger er tydeligvis følgende: ”Vi ser at barnehagene klarer seg godt selv økonomisk fordi de har frihet til blant annet å øke maksprisen for å ha råd til mer. Har du ikke penger, så øker du foreldrebetalingen!” Dermed kan vi minske bevilgningene, og fordele pengene andre steder. Jeg tar meg selv i å lure på hvor høy terskelen blir for å få statlige midler til slutt. De rikeste av oss får gå i den beste barnehagen med de nyeste lekeapparatene, mens de andre av oss må nøye oss med et middelmådig tilbud. Og hvor lenge går det før de borgerlige presenterer samme løsning for sykehjem, for skoler, for sykehus? Er det sånn de borgerlige skal finansiere elleville skattekutt og fine veier?

Den trygge styringen fra toppen, hvor alle sykehjem, skoler, barnehager og sykehus må forholde seg til felles regler og like bevilgninger, går tapt om man får borgerlig regjering. Slik vi har det i dag er staten medansvarlig for gode og dårlige elementer i driften – eventuelle byrder fordeles på to sterke par skuldre. Når jeg hører de borgerlige snakke om privatisering, sitter jeg igjen med en følelse av at de mener sykehjem, barnehager og skoler ikke er et politisk ansvar.

Og helt sånn avslutningsvis: Jeg har vært i mange barnehager i løpet av utdannelsen, i hver barnehage lenge nok til å gjøre meg et helhetlig inntrykk. Jeg har sett ansatte som gir alt hver eneste dag til barn og foreldre, som brenner for den jobben de gjør og har yrkesstolthet. Mine erfaringer tilsier at det også er flest av disse ansatte. Det provoserer meg grenseløst at Høyre hele tiden sier at de som jobber i offentlige barnehager må ”bli bedre”. Det er disse ansatte dere snakker om, helt uten respekt for den jobben de gjør hver dag. Det er mine kollegaer, som jeg setter høyt og som har lært meg mye, som aldri slutter å gi av seg selv, dere snakker sånn om.  Det er uverdig, det er unødvendig og det er ufortjent.

Når jeg skal gi stemmen min den 9. September, gir jeg den til de som ser sitt politiske ansvar, og høyner med det lille ekstra. Jeg gir den til dem som framsnakker mine kollegaer, som viser dem den tilliten de er verdt og den respekten de har krav på for den jobben de gjør. Jeg gir den til de som skjønner at dette landets folk, helt uavhengig av penger i banken, har krav på lik behandling, og at alle skal få den hjelpen de trenger, når de trenger den. Derfor stemmer jeg Arbeiderpartiet.        


Viewing all articles
Browse latest Browse all 10

Latest Images